Homepage Slideshow
På havet...
Ved kai...
I produksjonen...
Verdiskapningen skjer i distriktene
Uten tvil
NOU 2019: 21 Framtidens fiskerikontroll skriver s. 61"Det er vanskelig å sammenholde eksportstatistikken med seddelførte landinger."
Fiskekjøpernes Forening mener derfor at det er behov for kunnskap som kan brukes til å kontrollere at mengdene fisk som eksporteres ikke overstiger det som er tilgjengelige kvoter, hensyntatt import og innenlands konsum. Den manglende kontrollen fører til storstilt økonomisk og miljømessig kriminalitet. NOU 2019:21 bekrefter at den manglende kontrollen er en av hovedårsakene til storstilt økonomisk og miljø- kriminalitet - kriminalitet som er behørig dokumentert i flere forskningsprosjekter og oppsummert i samme NOU.
Uttaket av ressursene rapporteres fortløpende ved landing, men siterte NOU konkluderer med at kontrollen er for dårlig, blant annet fordi det stilles spørsmål ved om eksportstatistikken er nøyaktig nok. Grunnen til spørsmålsstillingen er at omregningsfaktorene fra ferdig produkt til landet vekt/kvotevekt ikke er tilstrekkelig presise.
Vi mener at følgelig må det avsettes tilstrekkelige ressurser til at mer presise omregningsfaktorer kommer på plass, slik at eksportstatistikken kan bli et nyttig verktøy i kontrollen med det norske uttaket fra fiskeressursene.
Om lag 90 prosent av fiskeressursene vi høster skjer i samarbeid med andre nasjoner. Det er en selvsagt forutsetning at høstingen skjer i henhold til FNs bærekraftmål. Vi ønsker å understreke det som står presisert i det mottatte forslaget: «Statistikken er et viktig informasjonsgrunnlag for forskning og analyse av fiskerinæringen, og inngår som grunnlag i nasjonalregnskapssystemet. Den blir også brukt av FAO, Eurostat, OECD og en rekke internasjonale fiskeriorganisasjoner for internasjonale sammenligninger.»
Avgitt 21.08.2020
Høringsuttalelse fra Fiskekjøpernes Forening til Meld. St. 32 (2018-2019)
Les hele høringsuttalelsen, vedlagt
Fiskekjøpernes Forening har gjennom mer enn ti år påpekt svakhetene ved fiskerikontrollen.
Vi har også påpekt en rekke muligheter for bedre kontroll. Ut fra at ressursbruken ikke er ubegrenset, er vi kommet frem til:
Det bør etableres en ny enhet som bygger på den ekspertisen som de forskjellige enhetene har opparbeidet. Det er en forutsetning at den nye enheten er enkel, effektiv og har de nødvendige fullmakter og ressurser. Beliggenhet nær der de store fiskeriene foregår, vil trolig være en fordel.
Det må vedtas forskrifter som gjør at det nye organet kan gjennomføre en effektiv kontroll, det vil si:
Fiskekjøpernes Forening fikk i brev fra Justervesenet melding om økning i satsen som fastsetter årsavgiften med tilsyn av fiskemottak. Meldingen består i at avgiften fra fiskemottakene skal dekke Justervesenets samlede kostnad ved tilsyn. Justervesenet begrunner sine fakturaer basert på høyere satser med vedtak i NFD av 17.10.19.
- FiFor finner det kritikkverdig at en så vidt stor endring i avgiftsberegning og avgiftsøkning for noen vedtas innført uten en forutgående høringsprosess.
- Enda mer kritikkverdig er den bakenforliggende årsaken til avgiftsøkningen som Justervesenet (JV) forklarer i brevet. JV viser til at departementet (NFD) presiserte at for fryselagre må forskriften § 6 – 3 forstås slik at årsavgiften for tilsyn beregnes på grunnlag av omsetningen slik det framkommer i siste årsregnskap. Ikke av omsetningsverdien av fisken som selges gjennom fryselageret.
Når Justervesenet har som målsetting å beholde den totale avgiftsbelastningen uendret fra 2018 til 2019, så krever de at fiskemottakene som kjøper fersk fisk må subsidiere den store avgiftslettelsen de innvilger fryseriene. Dette kan ikke FiFor akseptere.
Vedlagt er brev sendt til NFD fra FiFor 04.12.2019
Tilsvar fra NFD: 10.02.2020
Svar på tilsvar: 11.02.2020
Det er bred enighet om at pliktene som trålerne er pålagt ikke oppfylles og at de ikke fungerer etter hensikten. Fiskeriminister Svein Ludvigsen fritok ca. 46 tråltillatelser for leveringsplikt og omgjorde dem til tilbudsplikt. Tilbudsplikten blir av kommisjonen kalt for «nærmest illusorisk» (s.8). Kommisjonen påpeker også at det «fremstår som illegitimt og urimelig at selskaper som har fått tildelt fiskerettigheter for å oppfylle bestemte samfunnsmessige målsettinger, skal kunne bryte betingelsene og høste gevinsten av en felles ressurs uten at de berørte parter får noen kompensasjon for dette.»(s.15-16). Det er også korrekt når kommisjonen på s. 22 påpeker: «Et sentralt problem med dagens system er nemlig at fryst fisk ikke er et lønnsomt råstoff for industrien.»
Når en så sammenholder mandatet for kommisjonen arbeid med de konklusjonene som kommisjonen kommer med, virker det som om de logiske sammenhengene har forsvunnet.
Mandatets punkt 6. sier at kommisjonen skal:Komme med konkrete anbefalinger som ivaretar intensjonen om en samfunnsøkonomisk god løsning som bidrar til lønnsomhet i både flåten og industrien, samtidig som den bidrar til bosetting og sysselsetting i kystdistriktene.
Kommisjonen hevder også at norsk fiskeindustri ikke klarer seg uten subsidier. Dette gjør den til tross for at det som betales av subsidier i norsk fiskerinæring for det meste går til trålerne i form av drivstoffsubsidier og altså absolutt ikke til landindustrien. Trålerne er nemlig de som bruker mest drivstoff pr kg fanget fisk. Tveteråsutvalget kom frem til at norsk fiskeindustri hadde litt bedre avkastning på kapitalen enn øvrig europeisk matvareindustri, nemlig under sju prosent mot over seks prosent. Tar en i betraktning at sammenligningen ble gjort i en periode med særlig lav lønnsomhet i norsk fiskeindustri fordi markedsforholdene var sjeldent vanskelige, er det klart at kommisjonen ikke har dekning for påstanden om at norsk fiskeindustri ikke klarer seg uten subsidier. Påstanden er derimot fullstendig feil. Imidlertid utmerker den delen av fiskeindustrien som er eid av de to største trålerrederiene seg med å ha dårligst lønnsomhet. Det faktumet skulle en forvente at ekspertkommisjonen tok i betraktning, og at ekspertene kom med forslag, eller i det minste reflekterte over, hvordan disse bedriftene kan komme på nivå med øvrig norsk fiskeindustri uten å få adelige privilegier i form av fiskerettigheter på allmennhetens bekostning. For øvrig skriver ekspertene at Grunnloven setter forbud mot slike privilegier. Kommisjonen opplyser på side 33 at Nofima har anslått at en torsketråltillatelse uten plikter er verdt mellom 180 og 200 millioner kroner. På et møte med representanter fra Fiskeridepartementet i Tromsø den 24.10.16 i regi av byens Næringsforening, fortalte en representant for trålerrederiet Hermes at deres verdivurdering av en tråltillatelse i dag er på 250 mill. kroner.
Det er dermed uforståelig at kommisjonen setter en tråltillatelse som fritas for tilbudsplikt til null. Det dreier seg om kvoteverdier - bare for disse 46 tråltillatelsene - på 11,5 milliarder kroner. Lederen av kommisjonen, professor Mathiesen uttrykker i avisintervju forbauselse over at fordeling av disse enorme verdiene skaper debatt og sterke følelser. Det må være tillatt å stille spørsmålstegn ved om kommisjonslederen har forstått sitt mandat. De trålerne som i tillegg har aktivitetsplikt, foreslås å betale en «avlat» på mellom 15 og 25 % av kvotene sine. Det innebærer at eierne av disse trålerne får beholde verdier på fra 190 til 210 millioner pr tråltillatelse, fordi de som kommisjonen selv påpeker, lett omskrevet: unnlater å oppfylle bestemte samfunnsmessige målsettinger, og kan bryte betingelsene og høste gevinsten av en felles ressurs, og de berørte parter får en symbolsk kompensasjon for dette.
Samfunnsmessig god løsning
Det er vanskelig å forstå at en professor i samfunnsøkonomi ikke reflekterer over den lite verdiskapende måten som trålerne bringer fangsten på land – nemlig som rundfryst fisk og som ikke på langt nær oppnår den prisen som fersk fisk kan oppnå. Punkt 5. i mandatet pålegger kommisjonen å se på økonomiske, samfunnsmessige og juridiske sider ved andre modeller. Herunder burde en opphevelse av trålstigen være et klart alternativ, dersom våre fiskeressurser på best mulig måte skal bidra til bosetting og sysselsetting i kystdistriktene, slik mandatets punkt 6. pålegger kommisjonen å foreslå.
Kommisjonens arbeid blir ikke mer troverdig av at den har et lite presist forhold til fakta. Den hevder at kystfiskeflåten rår over 2/3 av torskekvotene, mens realiteten er at i tillegg til trålernes tredjedel har de havgående autolinerne klart å overta nesten ni prosent. Det vil si at kommisjonen feilaktig klassifiserer verdier på en halv milliard årlig- bare i førstehåndsverdi for torsk - som kystfanget, mens verdiene i realiteten er overført til havfiskeflåten.
Det grønne skiftet
All den stund en tråler bruker 4 ganger så mye diesel som en kystbåt, og tilsvarende stort utslipp av CO2 pr kilo fanget fisk, skulle også det tilsi at kommisjonen skjelet til mandatets punkt 5. og foreslo andre modeller enn trålere til å fange fisken vår.
Erstatning
Det er på ett punkt man må si seg enig med kommisjonen: tilbudspliktige tråltillatelser har null verdi når det dreier seg om erstatning. Trålerrederne har hele tiden vært helt klar over, noe som er innlysende for enhver, og også grunnen til at kommisjonen er satt ned, at de ikke har oppfylt intensjonene med tråltillatelsene, nemlig å skaffe fisk til fiskeindustrien. Trålerrederne har dermed gamblet på et utfall à la det som ekspertkommisjonen er kommet frem til.
Konsekvenser
Når trålerrederne ikke har oppfylt betingelsene for å inneha tråltillatelser og at Havressursloven klart sier at fiskeressursene er det norske folks eiendom, må det selvfølgelig få konsekvenser.
Fisketillatelsen som de en gang fikk, må trekkes tilbake og dispensasjonene de har fra deltakerloven må oppheves.
Tromsø – Trondheim, 16. november 2016
Fiskeridirektoratet
Bergen
HØRINGSSVAR TIL NOTAT OM REGULERING AV FISKET ETTER KONGEKRABBE I 2015 OG 2016 FRA FISKEKJØPERNES FORENING
Høring – Forslag til regulering av fisket etter kongekrabbe.
Fiskeridirektoratet
Bergen
Fiskekjøpernes Forening mener at det er viktig at oppstartsdatoen til kongekrabbefisket ikke blir satt tidligere enn 1. september i det regulerte fisket.
En fiskeripolitikk for de utvalgte
Til Det kongelige Nærings- og fiskeridepartement
Ballstad 22. 9. 2014
Kommentar til «Høyringsbrev om endringar i strukturkvotetaket for torsketrål»