FISKERIBLADETS LEDERARTIKKEL «KLOKE FLÅTESVAR» 15.JUNI


I lederen blir to Nofima-forskere hyllet for at de beveger seg inn i den politiske debatten. For at redaktøren skal få deres politiske utsagn til å fremstå riktig gjøres det en konstruksjon av holdningene til de som mener at trålerne bryter sin samfunnsplikt. De aller fleste vet at tråler-rederiene spesialiserer seg som leverandør av råstoff til utenlandsk industri. Bare deler av klippfiskindustrien i Norge benytter dette råstoffet. Redaktøren vet utmerket godt dette og han vet også at brorparten i norsk fiskeindustri ikke får lønnsomhet i det fryste råstoffet som havfiskeflåten leverer selv om industrianlegget ligger vegg i vegg med sentralfryselageret. På disse lagrene skjer det omtrent ingen norsk verdiskaping. Lønnskostnadene er på rundt 10 øre pr. kilo levert fisk som bare er 1 til 2 % sammenlignet med fiskeindustrien for øvrig.
Fiskekjøpernes Forening (FiFor) mener at norsk lovverk er til for og etterfølges. Havressursloven sier at ilandbrakt råstoff skal sikre sysselsetting og bosetting i fiskeriavhengige kystsamfunn. Å karakterisere aktører som mener dette med å titulere dem som sjarkromantikere og å være mot en differensiert flåte, er meningsløst. Slike konstruksjoner er bare med på å ødelegge en særdeles viktig debatt.
Nofima har skrevet mange rapporter der blant annet lederne på fiskeindustrianlegg er intervjuet. Tilsvarende intervju lå bak PWC sin utarbeiding av Sjømatbarometeret i januar 2019. Det som er felles for disse er at driftslederne i fiskeindustrien unisont holder mangel på tilgang, kvantum og kvalitet på råstoffet som viktigste årsak til svak lønnsomhet i industrien. Hvorfor holdes Nofimaforskernes sine politiske ytringer fram som belegg for hva som gagner norsk bearbeiding (fiskerinæringen), når de som faktisk jobber med utfordringene daglig vet hva hovedproblemet er?
Visst må vi ha en differensiert flåte. Det betyr en flåte som bidrar til å optimalisere norsk verdiskaping. Og ensidig fokusere på fartøyenes størrelse leder oss på feilt spor. Det er kvaliteten og ferskheten som ilandføres som er vårt komparative fortrinn. Med en riktig utformet fiskeripolitikk kan den sikre oss størst og mest bærekraftig verdiskaping. Trålerne får statlige drivstoffsubsidier (kr 6 mill. pr.fartøy pr.år), og har 3 - 4 ganger større klimautslipp av klimagasser enn kystflåten. Når de eksporterer ubearbeidet råstoff bidrar de i tillegg til liten grad av verdiskaping slik det er nedfelt i Havressursloven. For øvrig har vi store kystbåter som med tilpasset regelverk for sine landinger, kan utjevne leveransene over året.
Problemet er at hele næringen styres på rederinteressene sine premisser. Dette gjennomsyrer kvotemeldinga som Stortinget vedtok i mai. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet inkludert konsekvensanalyser neglisjeres. Det er det Riksrevisjonen gir fiskeriforvaltningen alvorlig kritikk for.
I mellomtiden fortsetter Fiskeribladet med å støtte opp under særinteressene som de største havfiskerederiene representerer med aktiv politisk input fra de ovenfor nevnte Nofima-ansatte. Og i mellomtiden vil norsk bearbeiding av fisken fortsette å gå ned fordi tilgjengelig kunnskap ikke synes å være det viktigste.
PS! Lederartikkelen viser til at urbanisering med etablering av næringsklynger er veien å gå for å oppnå lønnsom fiskeindustri. Her vises det til eksemplene Båtsfjord, Myre m.fl. Da etterlyser vi en oppfølgende forklaring på Primex sine problemer. De har jo tilgang på fryst råstoff på stedet gjennom hele året.
Fiskekjøpernes Forening
Steinar Eliassen (leder) Arnold Jensen (sekretær)

Rate this item
(0 votes)
Login to post comments

Nyheter

    Pressemeldinger

      Uttalelser

        Fifor i Media

          Go to top